Barna får ikke trent på isdekte baner. Hvor stort blir frafallet?

Skal ikke fotball være en helårsidrett?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fotball er den største idretten i Oslo med en stor andel aktive barn og ungdom. Idrettstilbudet må holdes i gang hele året for denne gruppen. Fotball er ikke lenger en idrett man holder på med kun når det er varmegrader i luften.

På Haraløkka, der Bøler IF holder til, er banen dekket av is grunnet mangel på undervarme. Slik er det flere steder i byen akkurat nå. Regningen må idrettslagene selv ta.

I Bøler IF har vi forsøkt å gjøre det så rimelig vi kan, takket være en gjeng frivillige som tar på seg arbeidet. Det kjøres traktor omtrent hele døgnet fordi man ønsker å ivareta det lokale idrettstilbudet.

Selv om vi har frivillige som gjør selve jobben, blir regningen på over 300.000 kroner i året for å holde en av kunstgressbanene åpne på vinteren. Pengene renner rett og slett ut i snøen!

Normalen i Oslo

Dessuten er man helt avhengig av flaks. Om det er vekslende vær og temperaturer, blir det så å si umulig å holde en bane uten undervarme vinteråpen. Baner uten undervarme er normalen i Oslo.

Fotball bygger fellesskap og trygghet. Ikke bare når sola skinner og termometeret viser plussgrader.

Det er bred politisk enighet om at idretten gjør en viktig jobb for samfunnet. Inkludering og forebyggende arbeid i idrettslagene er til det beste for byens barn og ungdommer. Samtidig faller stadig flere ungdommer utenfor idretten, og etter hvert havner noen i feil miljø. Dette fører igjen med seg store kostnader.

Ved å gi idrettslag støtte til å sikre et helårig idrettstilbud og like forutsetninger over hele byen, har vi muligheten til å holde flere i idretten.

Dersom tilbudet blir borte hele vinteren fordi vinterdrift av fotballbaner er for dyrt, vil mange etter hvert finne på noe annet å gjøre.

I Oslo konkurrerer ikke lenger klubbene under like vilkår. Skillet går mellom kommunale og private anlegg. De med undervarme og de uten. Forskjellen mellom idrettslag med god råd og dårlig råd blir tydeligere.

Vente på våren

Oslo er en by der barn og ungdom bør ha like muligheter og anlegg som er åpne hele året.

Hvert år må idrettslagene søke om tillatelse og undertegne en kontrakt med Oslo kommune om vinterdrift av fotballbaner. Under her ligger det strenge regler, rutinebeskrivelser og mulig erstatningsansvar.

Marius Sigolsen i Bøler IF fortviler over de dårlige forholdene på fotballbanen.

Det er dyrt å kjøpe inn miljøvennlige kjemikalier som bekjemper is.

Idrettslaget er dessuten ansvarlig for at banen er klar innen 1. april, datoen da kommunen ønsker banen overlevert. Da skal alle hauger av snø utenfor banen være smeltet og alt granulat tilbakeført ut på banen. Er det svinn av granulat, må idrettslaget betale erstatning til kommunen.

Hele denne prosessen koster enkelte idrettslag fra 300.000 opp mot svimlende 1 million kroner i vinterhalvåret. Det er lite annet idrettslagene kan gjøre når klubbkassa er tom enn å vente på at det blir vår.

Hvor mange spillere kommer tilbake når snøen forsvinner? Er det nok til å stille lag?

Utenforskap skal bekjempes

Regningen for å ivareta et fotballtilbud mellom november og april må altså betales av medlemmenes treningsavgifter og inntekter fra dugnadsarbeid. Dette i en tid der de økonomiske tersklene i idretten er for høye, og der politikerne har et sterkt ønske om at utenforskap skal bekjempes.

Helst bør idretten være gratis. Nå må byens politikere innse at det er på tide med en ny politikk. Da vil idrettslagene i fremtiden være i stand til å gjøre en viktig jobb året rundt med inkludering, å kunne garantere for et aktivitetstilbud til en rimelig pris og å bidra til å skape gode nabolag.

Fotball bygger fellesskap og trygghet. Ikke bare når sola skinner og termometeret viser plussgrader.